Vi gratulerer Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg som 19.november feiret sitt 10-års jubileum, med en jubileumskonferanse på Nord Universitet i Levanger. Seminaret ble også strømmet digitalt. Vi har fulgt den digitale strømmingen og det har vært interessant å lytte til de ulike innleggene, fra åpningstalen til statssekretær Ellen Rønning-Arnesen, Helse- og omsorgsdepartementet, til presentasjon av bakgrunnen for opprettelsen av senteret og forskningen som ligger til grunn for arbeidet.
Forståelse for hva som er viktig
Senteret ble etablert 1. juli 2014 og er organisert som et partnerskap mellom HUNT forskningssenter (Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU), Helse Nord-Trøndelag HF, Levanger kommune, Trøndelag fylkeskommune og Nord universitet. Senteret skal bidra til at det utvikles og benyttes kulturelle virkemidler systematisk på helse- og omsorgsfeltet for bedre å kunne møte framtidens utfordringer. Kompetansesenteret skal også bidra til økt rekruttering gjennom mer verdighet i omsorgstjenesten, god ressursbruk og økt interesse og status for omsorgsyrkene. I bunnen ligger en forståelse av hva som er viktig for menneskers fysiske og psykiske helse. Det kom også tydelig frem i statssekretær Ellen Rønning-Arnesens åpningstale hvor hun snakket varmt om hvordan kunst og kultur er «limet mellom mennesker».
Forståelse for fagenes betydning
I arbeidet senteret gjør er det en grunnleggende forståelse for at kunstfagene, ikke minst musikk, dans og teater/drama, har en viktig betydning for å ivareta eldre og syke menneskers fysiske og psykiske helse. Disse fagene er ikke kun til for de spesielt interesserte, men må være tilgjengelig for alle. Det å lytte eller se, like mye som å delta/utøve og skape i samspill, gir glede og fellesskap og skaper nye baner i vår plastiske hjerne, samt produserer dopamin og følelse av velvære i kroppen. Det er helsebringende i seg selv å drive med kulturaktiviteter. Må vi vente til vi blir gamle eller syke for å anerkjenne disse fagenes betydning for oss mennesker? Bør vi ikke heller tenke forebyggende, og prioritere fagene helt fra livets begynnelse og igjennom hele skoleløpet? Fagenes tilgjengelighet for alle bør være en prioritet i samfunnet. Og å kunne tilby kunst og kultur for mennesker i alle aldre krever kontinuitet og infrastruktur.
Infrastruktur
For å få til dette og det viktige arbeidet Nasjonalt senter for kultur, helse og omsorg gjør for samfunnet, trenger vi bevissthet og kompetanse. De siste årene har vi isteden sett det motsatte: først og fremst gjennom nedbygging av programfag musikk, dans og drama i videregående skole over hele landet. Disse linjene er en del av en viktig infrastruktur i utdanningsløpet, som ikke bare utdanner fremtidige utøvende kunstnere, men fremtidige arbeidere innen en lang rekke yrker, og som gjennom årene i videregående skole får en unik kroppslig erfaring, og dermed forståelse, av hva disse fagene gjør med oss: gjennom kontakt med kroppen, følelsene, forestillingsevne, kreativitet og skaperevne. Disse elevene vet at vi mennesker blir rørt og berørt når vi ser, lytter, sanser, uttrykker og opplever – alene og i fellesskap. Det er disse som også har muligheten til å ta fagene videre i alle typer arbeid med mennesker. Å opprettholde MDD-linjer over hele landet bør derfor være høyt prioritert av bevilgende myndigheter.
Midler
Det er nemlig økonomi som er hovedbegrunnelsen til nedleggelser av MDD-linjer rundt omkring i landet. Til tross for at det er godt dokumentert gjennom forskning hvor verdifulle fagene musikk, dans, drama er for enkeltmennesket og samfunnet, både forebyggende og behandlende av psykisk og fysisk uhelse. Vi håper at politikere i stat og kommune snart vil begynne å se hva som virkelig er viktig for oss mennesker: hva som er limet mellom oss, hva som gir oss mening, glede og fellesskap, og derfor også er viktig for et velfungerende demokrati. Og om vi har råd til å la være.