17.-18. august 2023 arrangerte vi pedagogseminar om inkluderende danseundervisning, i samarbeid med PRODA Oslo og SKUDA.
Dag 1 hadde vi en fin workshop med Ingeborg Dugstad Sanders fra Danselaboratoriet i Trondheim, etterfulgt av en panelsamtale mellom henne, Elen Øyen (danser i Danselaboratoriet) og Maria Engdahl-Høgåsen. Danselaboratoriet er et kompani som består av dansere med ulike funksjonsvariasjoner, startet av Tone Pernille Østern.
Dag 2 hadde vi workshop med Maria (som selv har en usynlig funksjonsnedsettelse i form av lett Cerebral Parese), hvor deltakerne også fikk prøve å gjøre tradisjonelle teknikkøvelser mer tilgjengelig for elever med ulike funksjonsvariasjoner.
I tillegg til faglig input, syns vi at vi disse to dagene fikk løftet frem viktige problemstillinger og faglige utfordringer når det gjelder å inkludere mennesker med ulike funksjonsvariasjoner i danseundervisning generelt, men også i utdanning og det profesjonelle feltet.
Det var nemlig disse to utfordringene som ble tydelige underveis:
1.Hvordan inkludere barn/unge/voksne i danseundervisning, uansett funksjonsnivå – fysisk så vel som kognitiv?
2.Hvordan gi utøvere med ulike funksjonsvariasjoner tilgang til danseutdanning fra MDD-linjenivå i videregående skole, til høyskolene og det profesjonelle liv?
Det første viser seg å kanskje ikke være så veldig vanskelig da særlig den kreative/skapende dansen og samtidsdansen fra før gir mye rom for individuelle forskjeller i form og uttrykk. Det kan være noe mer utfordrende å skape en inkluderende danseundervisning i mer tradisjonelle teknikker som klassisk og jazz, men heller ikke her behøver det å være så vanskelig dersom vi utfordrer oss på å tenke at vi kan jobbe ut ifra bevegelsesprinsipper mer enn satte øvelser/syllabus, og allikevel komme frem til samme mål.
Det andre punktet er antakelig mer utfordrende å gjøre noe med, da feltet selv har ganske tydelige idealer når det gjelder definisjonen på en god danser. Og så lenge for eksempel de videregående skolene har som mål å få elevene inn på noen spesifikke høyskoler, er det antakelig disse som først må vise en inkluderende praksis og synliggjøre at det er mulig for f.eks. ulikkroppede dansere å få en utdanning som leder mot en profesjonell karriere.
I løpet av disse dagene fikk vi berørt mange viktige tema, samtidig som vi må erkjenne at dette er et stort felt. Særlig fordi funksjonsvariasjoner er nettopp det: variasjoner, og det er stor forskjell på å tilrettelegge for en som er blind, en som sitter i rullestol og en som har downs, for eksempel. Vi tror allikevel at vi ved å sette tema på agendaen, har startet en prosess og det blir spennende å se hva som skjer videre!
Takk til kursholdere, deltakere og samarbeidspartnere!
Tekst: Anette Sture Iversen
