30.januar hadde vi en veldig fin og inspirerende digital sesjon med Josefin Winther, artist og studieleder for BA i sosialpedagogikk ved Steinerhøyskolen! Hun fikk løftet frem mange viktige perspektiver når det gjelder betydningen av kunnskapsformer de praktiske og estetiske fagene representerer, ikke minst bevegelsen/dansen, og både hvorfor og hvordan dette bør få større plass i skolen og i samfunnet. Arrangementet var en del av Seilet Inspirasjon – arrangert av organisasjoner på Seilet – huset for kunst og kultur i skolen.
Kunsten å være i bevegelse
Tittel på sesjonen var «Kunsten å være i bevegelse». Det tittelen gir uttrykk for er en oppfordring til å undervise med et mindset eller en måte å tenke på som skaper bevegelse både fysisk og mentalt. Et slikt mindset vil gi positive effekter for oss selv og elevene: kroppslig, sosialt og ikke minst kreativt. Josefin refererte til de fire kunnskapsformene hos John Heron (1996): experiental, presentational, propositional og practical, hvor de to første, som får minst plass i skolen og i samfunnet i dag, samtidig kan sies å være de viktigste for oss som mennesker (erfaring av oss selv og verden gjennom sansene).
Dansens bidrag
I det praktiske arbeidet som Josefin presenterte inngår særlig pust og berøring, men også lek og samarbeid – alle sentrale komponenter i dans. Dansens inngang gjennom kropp gjør den sentral blant kunstfagene når det gjelder sansearbeid som inngang til det skapende. Både den fysiske tilstedeværelsen i egen kropp, i nuet, og lek i gruppe som en meningsgivende aktivitet i seg selv, er i ferd med å forsvinne, på lik linje med evnen til å konsentrere seg slik at man glemmer tid og sted (flow). For oss som jobber med dans og bevegelse føles dette arbeidet derfor viktigere enn noensinne!
Takk til Josefin og takk til alle som deltok!