Dans og teknikk
Av Ingrid Bekkevoll Tarebø og Annette Brandanger
Det er viktig å belyse hva teknikk er og hvorfor vi trenger teknikktrening i dans. Teknikk kommer av det greske ordet techne som betyr håndverk, dyktighet og kunst.“Dette er en måte å gjennomføre en oppgave på en måte som i utgangspunktet ikke er åpenbar eller enkel” (Fra Wikipedia, den frie encyklopedi, 08.11.13). Teknikk kan ses på som et verktøy som tilrettelegger samt muliggjørør å kunne uttrykke seg i dans. Det er utøverens fysiske og mentale forståelse der sammensmeltingen av kunnskap, ferdigheter og holdning kommer sammen til en helhet. Teknikktrening er ofte sjangerbetinget og tett knyttet opp til en stil eller et bestemt fysisk uttrykk, men felles er bruken av metoder som er formidlet gjennom trening og utdanning. Teknikken leder frem til en konkret utførelse av oppgaver eller øvelser, der selve teknikktreningen omsetter de gitte kunnskapene om til praktisk utførelse opp mot et ideal (Ibid). Dette er de handlingene som foretas for å kunne utføre effektive bevegelsesløsninger der danserens psykiske og fysiske evner forenes sammen med koordinasjon, kroppsholdning, styrke, balanse og fleksibilitet.
Dans kommer i mange former og uttrykk, og kan være en fysisk treningsform samt en estetisk disiplin. Dans er og et kunstuttrykk og kan være en sosial samværsform, samt en sportslig aktivitet. Stil og sjanger preger mye av teknikktreningen i et gitt fysisk uttrykk sammen med de normer og regler som definerer den kulturen de er en del av. Kroppen med sin anatomi er den fysisk felles plattformen vi må forholde oss til i all trening. Hver kropp er unik med sin kinestetiske forståelse hos hver enkelt elev og danser. Det teknikktrening i dans har til felles med andre disipliner av ren fysisk karakter, er kroppen og dens bevegelser. Vi skal fokusere på noen utvalgte basisferdigheter innen teknikktrening; kroppsholdning, styrke, balanse, koordinasjon og rytme.
Teknikktrening krever innsats og et klart fokus, og den fysiske progresjonen tar tid. Det vil først være et utprøvingsstadium hvor en lærer øvelsene. Etterhvert vil eleven komme inn i tilvenningsstadiet der kroppen husker de fysiske sporene ved repitisjon, noe som over tid forbedrer grovkoordineringen samt finmotorikken. Eleven vil ved jevn progresjon i teknikktrening kunne lære opp kroppen til en mer nyansert finkoordinering i motorikken. Tilslutt vil den kinestetiske sansen og muskelminnet innvirke til en automatisert korrekt teknikk i danserens kropp, hvor bevegelsene i dansen vil bli utført med tilpasset og variert dynamikk (Asbjørn Gjerset et.all. “Treningslære”, 2006, Gyldendal Norsk Forlag AS.).
Det menneskelige bevegelsesapparatet er et organ som gir mennesker mulighet til å bevege seg ved hjelp av et muskel-skjelettsystem (Fra Wikipedia, den frie encyklopedi, 8 April 2015). En sammensetning av skjelett, muskler, brusk, sener, leddbånd og ledd, støtter opp om kroppens organer og gjøre det mulig for mennesket å bevege seg. I dans utfordres menneskekroppens evne til å uttrykke seg via bevegelsen. En danser vil derfor stadig ønske å utvikle kroppens bevegelsesapparat så det på best mulig måte vil kunne uttrykke seg uanstrengt og fritt. Samtidig vil ikke kompetanse til å bevege seg alene hjelpe eleven å oppnå denne form for uttrykk. Det kreves en mer helhetlig opplevelse for å oppnå en slik frihet.
Kinetic Awareness er en teknikk opprinnelig utviklet av Elaine Summers i USA. Anette Torgersen, Stipendiat ved Høyskolen i Telemark, beskriver teknikken på følende måte: “Kinetic Awareness en progressiv release-basert teknikk innenfor samtidsdans. der hensikten er å vekke opp det kinestetiske sinnet, din bevegelses intelligens.”, videre forklarer hun at “Når en årvåkenhet er vekket i bevegelsessystemet, kan arbeid med danseteknikk, performanceskills og kunstneriske prosesser starte (Tilgjenglig fra http://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/id/195733/2011-PPU-Dans-Torgersen-1.pdf ) [lest:24.04.2015] Her snakker vi om elevens bevisstgjøring av hvordan bevegelsen oppleves i kroppen. I danseundervisning er en slik bevisstgjøring ønskelig for at hver enkelt elev skal kunne øke sin kompetanse til å mestre kropp, sinn, emosjoner og bevegelse og videre kunne få tilgang til å inkludere hele seg inn i dansen.
Eksempelvis kan vi nevne pararbeid i dans. Her vil et lignende helhetlig fokus være essensielt. I pararbeid vil kommunikasjon og samarbeid ha en stor betydlighet for gjennomføring av oppgaver, men elevene burde også i forkant av oppgaven, ha et godt fokus og en god evne til å mestre sitt eget bevegelsesapparat. Samtidig må begge partnere være mottaklige til å oppleve bevegelsen til sin partner. I forkant av partnerarbeid er det derfor viktig å etablere trygghet hos hver enkelt elev – i seg selv og i samsvar med andre.
Den motoriske tekniske gullalder regnes fra 8-11år ifølge Bjørnar Valstad ved Olympiatoppen (http://www.olympiatoppen.no/fagomraader/trening/utviklingstrapper/orientering/bakgrunn/brukavutviklingstrappa/page401.html). Han beskriver barn i denne alderen som realistiske og virkelighetsnære. De motoriske ferdighetene bør automatiseres slik at det frigjøres hjernekapasitet til de kognitive utfordringene. Allsidig fysisk aktivitet skaper gode motoriske ferdigheter – som igjen fremmer mestring. Uansett har enhver alder sin ”gullperiode” hvis man ser på motivasjon, mestring, nivå og fysikk. Her har vekstfaser mye å si, så det handler om tilpasset opplæring til hver enkelt elev uansett aktivitet.
Øvelser:
Tømmerstokk
Fokus: Opparbeide bevissthet rundt styrke i mage og rygg, fokus på skjelettnære muskler og samarbeid i par.
Fysisk forklaring: Gulvøvelse i par.
Tips i utførelsen: Partnere bør være i samme høyde. Det er en fordel med klær som gjør det lett å skli på gulvet.
Progresjon/vurdering: Jobb opp øvelsen til et tempo der flyten og fremdriften får opp momentum. Fokuser på raske overganger og rull over partneren på oversiden av hoften.
Forleng arm og kropp fremover når det rulles.
Antall personer pr. øvelse: 2 stk.
Spesifikasjoner: Dette er en lett øvelse og den oppleves ofte som gøy. Styrketreningen er inkorporert i partnerarbeidet.
Utførelse: Personen A ligger på magen på gulvet, og person B med hodet og armene strukket frem mot person A sine hofter/rygg. Person A ruller som en ”tømmerstokk” mens person B henger seg på, og deretter strekker seg fremover og ruller over på magen samtidig. Deretter veksler man på rollen i paret.
De sentrale punktene her er å strekke ut hele kroppen, fokusere på jevn rulling og benytte seg av vektoverføringen før partnerskifte. Tyngdepunktet ligger i hoftene og elevene må bruke den energien og det tempoet de opparbeider seg til å skifte rolle underveis.
Kroppsholdning
Fokus: Opparbeide bevissthet rundt egen holdning, fokus på sekvensiell bevegelse bevisstgjøring av mobilitet og samarbeid i par.
Fysisk forklaring: Stående øvelse alene eller i par. La elevene utforske ryggen til hverandre for å vekke nysgjerrighet
Tips i utførelsen: Alle burde plasseres i samme retning i rommet. Øvelsen kan gjøres i blinde.
Progresjon/vurdering: Ikke vær redd for å starte i rolig tempo, jobbe grundig gjennom øvelsen gjerne i par først. Siden kan det være ønskelig å legge på musikk eller tellinger og jobbe oppover i tempo. En full rulle på 1-8, 1-4, 1-2 og i 1 telling.
Antall personer pr. øvelse: 2 stk.
Spesifikasjoner: Dette er en lett øvelse og den oppleves ofte som beroligende. Kan være fin å gjennomføre etter en noe hurtigere øvelse, da elevene trenger et pusterom.
Utførelse: Personen A Står oppreist på to ben, lik vekt på begge føtter, en forlengelse gjennom kroppen, blikk fremover, Person B stiller seg bak sin partner Person A Tipper hode fremover og ruller sakte gjennom hele ryggraden Person B Følger kurven til sin partner ved å lett gjenkjenne virvel for virvel i det partner ruller nedover Person A Kan ruller via bøyde ben helt ned på huk for så å rull opp igjen. Person B Følger hele reisen. Repeter: bytt partner. Repeter: gjennomføres alene
De sentrale punktene her er for A å ta seg god tid og kjenne etter hvordan ryggen kromer, samtidig skal man unngå spenninger i nakke, skuldre og hofter. Tenke myk bevegelse, særlig da man øker tempo. Vær nøye med å fullføre øvelsen hele veien ned, og hele veien opp. Like vekt på begge føtter hele reisen. En variant kan være å skyte ut i planke da man kommer ned til huk, for så å reversere øvelsen opp igjen.
Gruppeløft
Fokus: Samarbeid i gruppe, timing, stabilisering og styrke.
Fysisk forklaring: Gruppen løfter en person opp i luften.
Tips i utførelsen: Den som blir løftet må stive av kroppen helt. Gruppen må plassere seg rundt de tyngste sentrale punktene som hode, rygg og hofter. Det er en fordel å løfte raskt opp og saktere ned.
Progresjon/vurdering: La gruppen selv finne frem til hvor de skal plassere seg rundt den som løftes, og jobb opp automatikken i løftet. Når personen er løftet opp kan gruppen gå sakte rundt i rommen med personen oppe i løftet.
Antall personer pr. Øvelse: 6-8 stk.
Spesifikasjoner: Pass på å løfte med rett teknikk for ikke å skade ryggen. Jobb med benmuskulaturen for å avlaste korsryggen.
Utførelse: Personen som skal løftes opp ligger på ryggen på gulvet med armene langs siden, og stiver av kroppen så det blir lettere å løfte. Gruppen plasserer seg fordelt rundt de sentrale tyngdepunktene til den som løftes. Sittende på huk med hendene under personen, løfter alle opp samtidig og jobber seg inn under personen. Når personen er løftet opp til på strake armer, kan man etter en stund forsiktig føre personen ned igjen til liggende på gulvet eller remover til stående på bena.
Hoppe bukk
Fokus: Gi og ta vekt, fraskyv, spensthopp og timing.
Fysisk forklaring: I par hopper man vekselvis over ryggen til hverandre.
Tips i utførelsen: Jobb sammen i par i relativt samme høyde, og avklar i forkant hvor høyt opp den som tar vekt skal være.
Progresjon/vurdering: Her kan man jobbe opp hvor høyt man hopper over.
Antall personer pr. Øvelse: 2 stk.
Spesifikasjoner: Legg opp til litt løpefart og heller ha litt for høy bukk enn for lav. Da blir landingen bedre og en unngår å få vekten for langt frempå.
Utførelse: Person A løper frem og stiller seg klar til å bli hoppet over; med rundet rygg, bøyde knær, hake mot bryst og albuene inn. Person B løper etter og satser på to ben, presser fra med armene på ryggen og hopper over med benene ut i splitt. Deretter veksler paret på rollene.
Flaggstanga
Fokus: Vektfordeling i føttene, tippeeffekt og balanse
Fysisk forklaring: Jobber en og en, eventuelt to og to over gulvet
Tips i utførelsen: Ved stillestående utførelse skal begge føtter være i bakken hele tiden. Vær nøye med å organisere rommet. Kan være spennende å utføre øvelsen med frie retninger da elevene er klare for det
Progresjon/vurdering: Begynner stillestående på en plass, utvikler til å falle inn i forflytning
Antall personer pr. Øvelse: Gruppe
Spesifikasjoner: Viktig å få god bakkekontakt i føttene før man begynner
Utførelse: Hver enkelt elev finner en plass for seg selv og planter føttene i bakken. Man finner en aktiv hodning i kroppen med et hevet blikk. Lukker øynene. Tipp vekten fremover i kroppen, pass på at kroppen forblir forlenget så man ikke tipper f.eks i hoftene. Finn nøytral, deretter tipp vekten til begge sidene og bakover. Gjerne diskuter forskjellen på det å tippe frem og tilbake. Progresjon: Samme inngang, tipper fremover. kjenn etter hvordan man jobber i ankel ledd, deretter prøv å slippe opp spenningen og tillate et fall for så å gjenopprette. Dette kan også gjennomføres i ulike retninger for økt rombevissthet og rellasjon til hverandre, timing.
Evolusjon
Fokus: Styrke, balanse og samarbeid i par.
Fysisk forklaring: Klatring på hverandre i par, fra lavt til høyt nivå med forskjellig vanskelighetsgrad.
Tips i utførelsen: Partnerne bør være i samme høyde. Vær forsiktig med å legge vekt direkte på ryggraden til personen som bærer.
Progresjon/vurdering: Først gjøres øvelsen på lavt gulvnivå, deretter stående.
Antall personer pr. Øvelse: 2-3 stk. (Ved støtte fra en person ved siden av).
Spesifikasjoner: Denne øvelsen kan se vanskelig ut, men ved jevn progresjon og mestring på lavt nivå først oppleves den spennende.
Utførelse: Person A står på alle fire på gulvet, og kjenner vekten ned i gulvet, stabiliserer i skulderleddet og hofteleddet. Jobb ut fra 90 grader i leddene som beskrevet. Person B legger en hånd på person A som et signal på at nå klatrer jeg opp. Person A kan starte med å sitt på ryggen til person B og kjenne på balansen. Deretter kan det avanseres til å stå på ryggen og finne balansen her. Videre stiller person A seg stående i en god hoftebredde med føttene, torsoen fremover og med en flat rygg. Hendene avlaster og støtter seg på lårene. Person B gjentar å klatre opp og først sitte og deretter stå på ryggen til personen.
Løp og frys
Fokus: Tempo endring, holde fokus
Fysisk forklaring: Løpe så fort man kan inn i en bråstopp med forlenget frys.
Tips i utførelsen: Bruk spennende musikk for å inspirere til å løpe, utfordre hvor lenge man kan stå i frys og samtidig ha øyekontakt
Progresjon/vurdering: Stop og start
Antall personer pr. Øvelse: Alle
Spesifikasjoner: Fordel med lengde på rommet
Utførelse: Organiser gruppen i rekker som stiller seg opp i den ene enden av rommet. I den andre enden står det mottagere, en til hver rekke. Disse mottagerne kan være elever eller lærer. Skummel musikk med rytmisk tempo starter. Mottakere roper GO! Første man i alle rekkene løper til mottager i sprint, rett inn i frys og holder blikket. Mottager velger når frysposisjon er over. Repeter til alle er ferdige.
Kyss og farvel
Fokus: Opparbeide bevissthet av koordinasjon, løsningsorientert fokus
Fysisk forklaring: Gruppe lek hvor man jobber to og to sammen, bytter par ofte. Løse oppgaver i par uten verbal kommunikasjon
Tips i utførelsen: Viktig å få elevene til å holde posisjonen de lager. Sett gjerne en tidsramme på dette
Progresjon/vurdering: Kan gjøres som en konkurranse for å øke konsentrasjonen. Start med enkle konstellasjoner og endre deretter til å utfordre ulike sammensetninger.
Antall personer pr. øvelse: To og to i gruppe. Bytter par ofte
Spesifikasjoner: Dette er en øvelse som ofte fører til latter og mye moro.
Utførelse: Alle finner en partner, men det må være en person alene. Denne personen, A kaller ut en oppgave og parene løser den f.eks Hode mot hode: Parene finner kontakt punkt via hodet. Holder posisjonen i frys til neste oppgave kommer. Kne til kne. parene gjennomfører på samme måte. Gjerne fortsett med flere oppgaver etter hverandre.
Kyss og farvel: Parene stiller seg ovenfor hverandre, sender et sleng kyss og finner en ny partner. Ved dette øyeblikket må A finne seg en partner og de blir en ny person som kaller ut oppgavene. Eventuelt kan person A være læreren hele tiden om elevene er partall.
Gå på rytme
Fokus: Rytmisk bevissthet, tempo, kroppsplassering og forflytning i rommet.
Fysisk forklaring: Gå enkle skritt fremover og bakover i forskjellig tempi.
Tips i utførelsen: Husk å se opp og frem, ha lange skritt fremover og bakover, og snu med hele kroppen i en bevegelse. Bruk fokus bevisst.
Progresjon/vurdering: Ved bruk av musikk kan en gradvis gå opp i raskere tempo.
Antall personer pr. Øvelse: X
Spesifikasjoner: Det er en fordel å ha et rom med god plass, så en kan gå lange skritt og repetere sekvensen.
Utførelse: Gå lange gåskritt fremover, snu deretter med ryggen i gå-retningen og repeter bakover. Start først med 8 skritt før elevene snur, deretter med 4, 2 og så en. Start med høyre fot fremover og det sammen.
Kroppsperkusjon
Fokus: Rytmisk bevissthet, tempo, samarbeid
Fysisk forklaring: Lage rytmiske lyder med kroppen
Tips i utførelsen: Start med enkle rytmer, vær flink til å etablere ide om rytme i fellesskap før mn begynner å jobbe solo.
Progresjon/vurdering: stadig utfordre ulike rytmer
Antall personer pr. Øvelse: X
Spesifikasjoner: X
Utførelse: Etabler en ring. Send en enkel rytme rundt i ringen, ved å klappe. Viktig at rytmen for lov til å vandre fra elev til elev uten brud. Send ulike rytmer, øk vanskelighetsgrad. Bruk de rytmene du har introdusert og skap et orkester av rytmer. Du som lærer er dirigent, men etterhvert kan også elever ta denne rollen.
Del elevene opp i grupper: Elevene lager rytmer sammen. Deretter overfører de rytmen de klapper til å bruke kroppen. På hvilken måte er det mulig å lage rytmer med kroppen.